Å skrive en roman eller en sakprosabok er relativt enkelt nå til dags. Alt man trenger er en PC, en idé, tid og fantasi. Og er man såpass disiplinert, selvkritisk og strukturert at det blir et ferdig manuskript av det, ja så har du faktisk skrevet en roman eller sakprosabok.
Jeg har vært med på en lang seilas hvor ord har flommet ut i kjølvannet. Nå, etter mange år med varierende skrivemessig vind og sjøgang, tendenser til mytteri og kahyttgalskap, er manus i ferd med å nå trygg havn - ved hjelp av Scrivener!
Markedsføringsmaskineriet ruller sakte i gang...
Hva skjer når en sakprosaforfatter gir en krimforfatter et knippe løse tråder inn i historien om evolusjonsteoriens tilblivelse, rasehygienens mørke stier og forbudte fortellinger om utopiske sydhavskolonier?
Utmattet lot den vingene klappe sammen over seg og falt nedover. En meter over overflaten var tre raske slag med vingene nok til å sette sommerfuglen fint ned på en bit av et seilbåtskrog som fløt i havet.
Det ville nok vært morsomt for mange å lese noen av de hundrevis - om ikke tusenvis av mailene som har flydd mellom maskinene våre. Det begynte som forsiktige sonderinger av hverandres intensjoner med en slik bok. Så fortsatte det med formaningene.
«Herregud, skjønner han virkelig ikke dette?» Dette har jeg tenkt litt for mange ganger. Stille. Inni meg selv. Om min medforfatter Kjell H. Mære. Får håpe han ikke leser dette blogginnlegget. (Les til endes før du ringer, Kjell… 😉 )
Seleksjon 